Nick Cave

Jeg har selvføgelig lest et par av dagens anmeldelser av gårdagens nick cave konsert i spektrum. Og plutselig var det bare å ta tastaturet fatt. For den heller lunkne kritikken er heller uforståelig. Eller rettere den ene lød nesten som mer en kritikk av lokalet en konserten. (dagsavisen) Og vel, jeg var der, og kanskje jeg kan karakteriseres som en del av menigheten... Men å bruke mer energi på hvor noe spilles enn å si noe om hva man faktisk fikk høre ... Uansett, her er noen ord om hvorfor gårdagen var deilig :

Taktene fra det siste albumet Dig, Lazarus, Dig bar bud om at det kunne bli en rocka kveld. Og det ble det. Låtutvalget var med et og et halvt unntak pur rock, av det gode gamle cave-slaget. Det var tupelo, let love in, red right hand.. I tillegg til nyere materiale som get ready for love, todays lesson og skamløst råe call upon the author... Personlig likte jeg også å få servert både ny og gammel versjon av deanna, dvs. denne og more news from nowhere.

Dette var kanskje ikke den messende, frelsende predikanten man ble kjent med på slutten av 90- tidlig 2000 tallet. Derimot var det en femtiåring som var energisk tilstede på scenen, og tilsynelatende hadde mindre behov for nettopp å frelse, enn å få frem rockefoten. Dermed ble det kanskje mindre mørkt, mer levende. Eller for min del; befriende. For dette var langt nærmere den Cave jeg falt for. Drivende rock, med desperate føringer.

Kanskje kan man innvende at det nær sagt totale fraværet av rolighet, drev konserten mer i retning av en ordinær rocke-opplevelse enn det ellers muligens kunne vært. Men så var det likevel det at låtene ikke er ordinære...
Nick Cave ikke er ordinær...

BURSDAGSBILDER

Her er noen av de tidligere bebudede bilder fra den store 4 års - feiringen:

Gratulerer med dagen!

Og så var det på tide å gratulere Youness med dagen :)

Han kan rett nok ikke egnetlig lese dette ennå. Men synes nå det er på sin plass i markere det her likevel...

Etter den planlagte barne-bursdags-feiringen, vil det kanskje også dukke opp et bilde eller flere her også :)

GODT NYTT ÅR!

Ønsker verden et riktig godt nytt år :)

og håper at jeg vil klare å holde ett forsett; få denne bloggen opp å gå igjen :)

engelen antony

Dette har vært en helg i musikken og litteraturens tegn. Fredag dro jeg til Lillehammer, på Antony and the Johnsons konsert. Han opptrådte i anledning Litteraturfestivalen, så lørdag fikk jeg med meg litt av den også. Men først og fremst var det altså konsert. Halvannen fantastisk time, omfavnet av en stemme så sjeldent vakker at det der og da, ikke fantes annen virkelighet en den Antony og hans band skapte. Og den var sår, smertelig opphøyet, bejaende melankoli, nær sagt sakral. Så vakkert at det gjorde vondt, eller kanskje, så vondt at det var vakkert, eller begge deler. En lubben engel i mørk hettegenser og vest, omkranset av hvitkledde strykere; som ga skjønnhet en dypere mening. Så enkelt, og så uendelig mektig.
Etter litt litteraturføling lørdag, bar det så i tog tilbake til byn, og Musikkfest. Men etter fredagen opplevelse bleknet alle konsertene, selv om Ranheim så basolutt fortjener hederlig omtale. På den annen side, var den sosiale biten uovertruffen. Det er ganske enkelt noe eget ved Musikkfest, eller musikkens dag, som det het før. Der live-musikken bare er et flott bakteppe for å ha det over gjennomsnittelig fint:)

animert konsert

Denne helgen gikk Oslo Comic Expo av stablen. Og med den smule tegneserieinteresse jeg har, var det en selvfølge å besøke, både for å se på / kjøpe blader og hilse på gamle kjente. Det ble også en tur på OCX-festen på lørdags kvelden, der bandet Near Mint First Edition opptrådte. Deres reportoar besto av, bokstavelig talt, animert rock. Kjente slagere som 'Touch me' og 'Breacking the Law' var i lettere omskrevne utgaver blitt til henholdsvis 'Tusj meg', og 'Ser du meg nå'. Ustyrtelig morsomt og fengende, med sjarmerende feil underveis. Kort sagt, en storveis konsertopplevelse. Og med tanke på at dette var min første konsert på aldri så lenge, var dette den perfekte re-intro til live-musikken. NMFE skal for øvrig opptre igjen under Musikkfest Oslo, og dette er en soleklar oppfording om å få dem med seg da.
Jeg vil og benytte anledningen til å promotere venn og vokalist i bandet; Henry Bronken, og hans tegneserier, med en link til hans forrige utgivelse: 3xO (eller Oscar Oliver Olesen). Denne står nå pent plassert i min bokhylle, og er vel verd å få med seg! Det gjelder selvfølgelig også hans øvrige serier.
Ellers var i dag min første dag i ny jobb. Veldig mye å sette seg inn i. Men er god på notater. Så om noen dager, eller uker, har jeg nok tak på det.
Og dagens høydepunkt; en bukett roser fra min kjære, levert på jobb :)

evig solskinn...

I går så jeg Sunshine. En god gammeldags sci-fi, av det slaget som ikke lages lenger. Enkle, visuelt ovredådig vakre, med massive lydspor. (her mesterlig utført av Underworld) Og det er så godt å se at det fortsatt kan gjøres. Rett nok så man skyggene av storfilmene den bygger på, og slutten kanskje tammere enn hva det kan ha sett ut som på papiret. Men likevel, en nydelig stor, liten filmperle.
Bare måtte si et par ord om denne. Og det til tross for at jeg også har sett feks 300 to ganger i løpet av kort tid, men likevel latt det gå upåaktet henn... (Likte den også, veldig, i all sin monstrøst pene, støyende overflatiskhet. Kanskje det mest hemningsløst lekre jeg sett, og wow...)
Men det er den klaustrofobisk lysende tomheten fra Sunshine som sitter igjen.